Blogg 2 – Mediebruksundersøkelsen

Da jeg voks opp på 70/80-tallet, var Barne TV på NRK og Barnetimen for de minste på radioen et av de faste medieinnslagene i livet mitt. Etterhvert begynte jeg å følge med på»Halv sju» og «Midt i smørøyet» om lørdagene. På begynnelsen av 80-tallet ble det mulig å ta inn utenlandske fjernsynskanaler via satelitt, og i 1988 kom både TV3 og TV Norge på lufta. For mitt vedkommende var imidlertid NRK den eneste TV kanalen jeg hadde tilgang til fram til TV2 startet sine sendinger i 1992. Året etter kjøpte foreldrene mine familiens første datamaskin. Det var begrenset hvor mye tid jeg fikk bruke på Internett, både fordi det var dyrt og fordi Internett blokkerte telefonlinjen. Da jeg var 23-24 år, fikk jeg min første mobiltelefon. Den var forholdsvis stor, og ble kun brukt til korte telefonsamtaler.

Kontrasten er stor til dagens barn og unge. De betegnes som digitalt innfødte, og har erfaring med datamaskiner, Playstation og nettbrett fra de var ganske små. De fleste av elevene mine fikk sin første mobiltelefon når de var 7-8 år gamle, noen enda tidligere.

Dette blogginnlegget skal handle om barns digitale mediebruk og mediekultur.  Da jeg studerte Medietilsynets brukerundersøkelse «Barn og medier 2016. 9-16-åringers bruk og opplevelser av medier», synes jeg det var ekstra interessant å lese statistikken som handlet om deling av bilder, tekst og passord. Jeg ble nysgjerrig på hvordan den digitale delingskulturen blant 4. og 5.klassingene på skolen min er, sammenlignet med  resultatene fra brukerundersøkelsen. Siden mange av elevene mine i stor grad bruker digitale verktøy til å spille, ønsket jeg også å få vite litt mer om hvilke spill de spiller. Dermed valgte jeg å avgrense min egen elevundersøkelse til et to-delt tema: Jeg ønsket å undersøke litt om elevenes delingskultur på Internett/mobil, samtidig som jeg ønsket å finne ut hvor de har lært om nettvett. I tillegg ville jeg undersøke hvilke spill som er mest populære blant elevene våre.

Jeg gjennomførte en liten spørreundersøkelse i 4. og 5.klasse. Klassene består av tilsammen 23 elever, hvorav 11 er jenter og 12 gutter. Her ser du resultatet av spørreundersøkelsen, presentert ved hjelp av infografikk:

12

Jeg gjennomførte en gruppesamtale med noen av elevene mine: Deler av samtalen kan du høre i denne lydfilen : 

Hvilken innsikt og erfaringer har denne undersøkelsen gitt meg med tanke på barn og unges mediebruk?

17% av elevene mine har delt bilde/video av andre på Internett uten at de har fått samtykke til det. Medietilsynets brukerundersøkelse, som jeg refererte til tidligere i dette blogginnlegget, viser at tilsvarende tall i samme aldersgruppe er 3%. Samtidig har 70% opplevd at andre har publisert bilder av dem på nettet uten at de har blitt spurt i forkant. De fleste elevene oppgir at det er mamma som er «synderen», men noen har også nevnt pappa, eldre søsken eller venner. I samtale med elevene kommer det frem at elevene noen ganger synes det har vært flaut når mamma har lagt ut bilder som de ikke har godkjent, mens andre ganger har de synes at det var helt greit. Særlig bilder der de f.eks ser litt «rare» ut, er bilder elevene ikke ønsker skal publiseres.

Spørreundersøkelsen min viser også at 1/4 av guttene og over halvparten av jentene har opplevd å angre på bilde/tekst de har sendt på mobil/Internett. En av grunnene til at jentene ligger noe høyere enn guttene her, er muligens at jenter sender mer sms enn guttene, samtidig som de er mer aktive på sosiale media. I samtale med elevene, kom det frem at de som hadde opplevd å angre stort sett hadde sendt sms, og at de hadde sendt meldingen impulsivt når de var sinte eller irriterte. Til sammenligning viser Medietilsynets brukerundersøkelse fra 2016 at 16% av tiåringene hadde lagt ut tekst/bilder/video som de angret på.

65% av elevene mine har fortalt passordet sitt til en venn. Her var det små forskjeller mellom kjønnene. Ifølge elevene gjelder det stort sett passord til ulike sosiale medier, og passord til enkelte spill.

Undersøkelsen blant elevene mine viser at 43% har lært mest om nettvett hjemme, mens 40% har lært mest om emnet på skolen. Dersom sistnevnte elevgruppe ikke hadde fått lære om nettvett på skolen, hadde de da fått opplæring i nettvett hjemme eller av noen andre i steden for? Forhåpentligvis. Uansett, så synes jeg at dette viser hvor viktig det er at skolen har fokus på å lære elevene om nettvett. I undersøkelsen min svarer 9% at de ikke har lært om nettvett. Skolen har kontakt med alle barn, og fokus på nettvett i skolen vil sikre at alle barn får opplæring i nettvett og digital dømmekraft.

Siste del av infografikken viser en oversikt over hvilke spill som er mest populære hos 4. og 5.klassingene på den skolen jeg jobber. Hos begge kjønn er Clash Royale mest populært. Hos jentene er imidlertid Minecraft, like populært som Clash Royale. Jeg ble litt overrasket av at Minecraft var mer populært hos jentene enn guttene, for jeg trodde det ville være omvendt. 1/3 av jentene spiller Tom Gold Run, mens ingen av guttene oppgir å spille dette. En tredjedel av guttene spiller Star Wars Battlefront. Dette er et spill med 16-års grense. Ifølge Medietilsynets brukerundersøkelse (s.59) spilte 27% av 9-12 åringer dataspill med 16-årsgrense i 2016. Dermed er det litt større prosentandel av elevene på skolen min som spiller spill med 16-års grense, sammenlignet med barn i samme aldersgruppe i Medietilsynets brukerundersøkelse. Interessant er det også at flesteparten av guttene, i min undersøkelse, oppgir at foreldrene vet at de spiller spill med for høy aldersgrense.

I arbeidet med dette blogginnlegget har jeg også lært å lage infografikk. I utgangspunktet så visste jeg ikke hva infografikk var for noe, og slett ikke hvordan jeg kunne lage det. Heldigvis lå det lenker til mange ulike program som kunne brukes til å lage infografikk. Jeg valgte Canva, siden det var det programmet som ble bruk i denne tutorialen om «Hvordan lage infografikk». I en infografikk utnytter man symboler, farger, plassering og størrelsen på symbolene til å skape en visuell tolkning av statistikk. Når jeg først satte i gang, så var det egentlig ikke særlig vanskelig, og det var faktisk litt gøy også. Den største utfordringen for mitt vedkommende var da jeg skulle sette inn infografikken i denne bloggen. Etter googling, prøving og feiling, fikk jeg litt hjelp og da løste problemet seg. Jeg tenker at dette er et nyttig verktøy som jeg både kan bruke i egen undervisning, samt at jeg kan lære elevene mine å lage infografikk. Det ser fargerikt og fint ut, og dermed blir det både fint og oversiktlig og for leseren å sette seg inn i temaet infografikken illustrerer.

     Kilder:

Nettsider:

Fordal, Jon Annar: Fjernsynets historie.https://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060 Lest 21.02.17

Krokan, Arne: Oppvekst i det digitale nettsamfunnet. http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/ Lest 21.02.17

Medietilsynet: Barn og medier 2016. 9-16-åringers bruk og opplevelser av medier. http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2016_barnogmedier.pdf Lest 19.02.17

En kommentar om “Blogg 2 – Mediebruksundersøkelsen

  1. Dette var en omfattende oppgave, der jeg syntes undersøkelsen rundt barn og bildedeling var veldig interessant. Du har hatt mange innfallsvinkler til undersøkelsen, der du både vil vite om bildedeling, nettvett og aktuelle spillsider. Det kunne fort blitt litt uoversiktlig for en leser, men jeg synes du har laget en oversiktlig og rydding inforgrafikk – som tydelig forteller både hva du har spurt om og resultatet hos dine elever. Jeg fattet også interresse for statistikken som handlet om deling av bilder, og spesielt når vi denne uken har fått nyheter om at ei 16 år gammel jente nå er siktet for spredning av seksualiserte bilder/film på nett. Den saken skal det bli interessant å følge videre, for lovgivningen her kan tolkes litt ulikt. Du har også laget en tydelig og god lydfil av en av samtalene dine, det var et ekstra pluss i denne oppgaven. Det kommer tydelig fram at du har fått ny kunnskap og innsikt gjennom arbeidet, og jeg synes du har lagt fram en forståelig formidling av budskapet i blogginnlegget. Godt jobba.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s